Dønning og vindsjø: to slags sjø, ett varsel

Hvor hver av dem kommer fra

Vinden bygger opp bølger gjennom tre ting: vindstyrke, strøklengde, som er distansen med åpent vann vinden blåser over, og varighet, hvor lenge den har blåst. Øker du en av dem, blir bølgene høyere og lengre, opp til grensen de to andre tillater. En bris på 20 knop over en bukt på tre nautiske mil bygger opp en kort, krapp sjø og stopper der. Den samme brisen over hundre nautiske mil åpent vann i et døgn bygger opp skikkelig sjø.

Mens vinden fortsatt blåser på dem, er bølgene vindsjø. De er et virvar av høyder og lengder, for det meste bratte, med topper som brekker til skumtopper i frisk bris. De går omtrent med vinden.

Når bølgene kommer ut fra under vinden som laget dem, blir de dønning. De korte bølgene dør ut, og de lange går videre og sorterer seg etter lengde underveis: lengre bølger går fortere, så en ny dønning melder seg ofte med langperiodiske forløpere før hoveddelen kommer. Dønning kan krysse et hav på noen dager og miste overraskende lite høyde på veien. Den kommer som lange, runde, regelmessige rygger, ofte fra en retning som ikke har noe med dagens vind å gjøre.

1. 1A: dønning. Én bølgelengde er markert: lang og regelmessig, fra vær langt unna.
2. 2B: vindsjø. Korte, ujevne bølger bygd opp av brisen der du er.
3. 3C: det du faktisk ser. Dønningen løfter og senker båten mens den krappe sjøen rir på ryggen av den.

Dette er typiske spenn, ikke faste grenser. Lang strøklengde og sterk vind kan gi en vindsjø på 9 eller 10 sekunder, og en dønning som bare har gått et kort stykke, kan fortsatt ligge på 7 til 8 sekunder. Guiden om bølgehøyde og bølgeperiode forklarer hvorfor perioden endrer følelsen av en gitt høyde så mye.

Slik skiller du dem i et varsel

Ett enkelt «seas 4 to 6 ft» skjuler oppdelingen. Se etter delene:

• Egne linjer. Mange kystvarsler fra NWS legger til en linje med bølgedetaljer, for eksempel «SE 4 ft at 11 seconds and S 3 ft at 5 seconds». Delen med lang periode er dønningen, delen med kort periode vindsjøen.
• Perioden. Viser et varsel eller en bøye bare én periode, betyr en lang periode at dønningen dominerer, og en kort at vindsjøen gjør det.
• Retningen. Vindsjø kommer fra omtrent samme retning som vinden. En bølgeretning som ligger langt fra vindens, er dønning.
• Bøyer. NDBC-bøyer rapporterer høyde og periode for dønning og for vindsjø hver for seg. Sjekker du en bøye lenger opp langs kysten før du drar, ser du hva som faktisk er på vei.

På sjøen er rytmen kjennetegnet. Dønning løfter hele båten langsomt og regelmessig, og horisonten forsvinner og kommer tilbake omtrent hvert tiende sekund. Vindsjø er rask, uregelmessig og bratt, og du kjenner den som klasking og stamping heller enn løft.

Slik legges dønning og vindsjø sammen

Bølgeenergi legges sammen, og energien følger kvadratet av høyden. Derfor er den samlede signifikante høyden kvadratroten av summen av kvadratene av delene:

Det er tallet et varsel gir som samlet sjø, og det er nyttig for å sammenligne dager. For å avgjøre hvordan en tur vil kjennes, betyr oppdelingen mer. 1,5 m samlet som for det meste er dønning på 12 sekunder, er en behagelig tur. De samme 1,5 metrene som for det meste er vindsjø på 5 sekunder, er et tungt slit mot vinden.

De to endrer seg også i ulikt tempo. Vindsjøen bygger seg opp i løpet av timer når brisen fyller inn, og begynner å legge seg noen timer etter at den løyer, og etterlater en humpete restsjø som langsomt glattes ut til dønning. Dønningen bryr seg ikke om dagens vind i det hele tatt. Den kommer, topper og avtar over et døgn eller mer etter hvert som den fjerne stormen som sendte den, trekker videre.

Kryssjø

Når dønning og vindsjø kommer fra ulike retninger, krysser toppene hverandre. Der de møtes i takt, stables de til kortvarige pyramider som er høyere enn hver av dem. Der de opphever hverandre, blir det rare flate hull. Sjøen ser urolig ut, båtens bevegelser blir uregelmessige, og det blir tyngre å styre.

1. 1Dønning som går i pilens retning. Lange topper med stor avstand.
2. 2Vindsjø fra en annen retning. Korte topper med liten avstand.
3. 3Der de to settene med topper krysser hverandre, bygges topper opp og faller sammen, og bevegelsen blir uregelmessig.

Kryssjø er vanlig noen forutsigbare steder: like etter en front, når den nye vindsjøen bygger seg opp på tvers av den gamle, nær nes, der dønningen bøyer rundt pynten mens vinden blåser rett fram, og på kyster der sjøbrisen blåser på tvers av en havdønning. Å endre kurs med noen titalls grader hjelper ofte mer enn å sakke farten, fordi det endrer hvilken sjø du tar mot baugen.

Dønning over barrer og grunner

En bølge begynner å kjenne bunnen når dybden blir mindre enn omtrent halve bølgelengden. For korte vindbølger skjer det bare på grunt vann. En dønning med 12 sekunders periode er derimot omtrent 225 meter lang på dypt vann, så den begynner å kjenne havbunnen på rundt 110 meter, langt ute på kontinentalsokkelen.

Når det blir grunnere, bremser dønningen, toppene kommer tettere og den blir høyere. Over en barre eller en grunn banke kan den bli bratt nok til å brekke, selv når sjøen utenfor ser rolig ut. Derfor er en beskjeden langperiodisk dønning det du skal følge med på ved et havneinnløp, og derfor gjør en ebbestrøm som renner ut over barren, det verre. Guiden vår om vind mot strøm tar for seg den kombinasjonen.

Regneeksempel: dønning tvers og sjø mot baugen

Den samme samlede høyden kan være lett eller tung, alt etter hvilken del som er hva og hvor hver av dem treffer båten. Les oppdelingen, hold den opp mot kursen, så begynner varselet å beskrive turen du faktisk får.

Kilder og videre lesing

• NWS kystvarsler med bølgedetaljer
• NOAA National Data Buoy Center
• NOAA Ocean Service
• Met Office sin guide til varsler for kyst og sjø