Slik planlegger du en kystseilas

Start med ruten og etappene

Tegn ruten du har tenkt å følge, med god nok avstand fra land til å klare farer og gi deg rom til å manøvrere. Del den så i etapper ved hver kursendring, hvert nes, hvert havneinnløp og hvert sted der forholdene trolig endrer seg. Mål hver etappe i nautiske mil.

Etappene betyr mer enn totalen. En tur på 40 nautiske mil er ikke én blokk med vær: den er et strekk langs en åpen kyst, et nes med sin egen strøm, en bukt der sjøbrisen fyller inn, og et innløp med en barre. Hver av dem har sitt eget spørsmål, og planen bør svare på hvert av dem for seg.

1. 1Avgangshavnen, avgang kl. 07:00.
2. 2Neset er det strømkritiske punktet. Her går strømmen med deg fra 07:30 til 11:30.
3. 3En nødhavn du kan gå inn i med vinden som er varslet for dagen.
4. 4Siste kursendring før innseilingen.
5. 5Innløpet ved målet, med en barre i innseilingen.

Fart, ankomsttider og det trege alternativet

Tid er distanse delt på fart. I 6 knop tar en etappe på 15 nautiske mil to og en halv time. Regn ut ankomsttiden i hvert veipunkt, og skriv den ved siden av veipunktet, for alle senere beslutninger i planen avhenger av de tidene.

Bruk farten du faktisk holder over grunnen, ikke farten gjennom vannet en blikkstille dag. En deplasementsbåt eller trålerbåt holder marsjfarten godt, så tidene er pålitelige. En seilbåts fart avhenger av vindvinkelen, så bruk et forsiktig snitt og regn med å gå for motor noe av veien. Legg så til medstrøm eller motstrøm der du vet at den går.

Planlegg så det trege alternativet. Regn på samme rute med omtrent 20 prosent lavere fart enn planlagt, som dekker en motstrøm du undervurderte, en sjø som bremser deg, eller en sen start. Alle sjekkene som følger, må holde for begge settene med tider.

Strømkritiske punkter, trange passasjer og dagslys

Et strømkritisk punkt er et sted du bare kan passere komfortabelt på bestemte tidspunkter i tidevannet. Nes, strømrevler, smale sund og innløp er de vanlige, fordi strømmen setter fart der vannet presses sammen. Ved et nes med sterk strøm kan den gå med tre knop eller mer, og det gjør en båt på 6 knop til en båt på 9 knop den ene veien og 3 knop den andre.

For hvert trange punkt på ruten slår du opp strømmen: NOAAs prognoser for tidevannsstrøm i amerikanske farvann, et strømatlas eller strømrutene i sjøkartet i Storbritannia og Europa. Noter når den snur og går med deg, når den er sterkest, og når den snur imot. Regn deg så baklengs fra det strengeste punktet til avgangstiden. Går strømmen ved neset i eksempelet med deg fra 07:30 til 11:30, vil du passere det rundt midten av den perioden, med det trege alternativet fortsatt innenfor.

Følg særlig med der vinden blåser mot strømmen. Et innløp på ebbe i pålandsbris kan reise seg til kort, brytende sjø selv en moderat dag. Guiden vår om vind mot strøm viser hvor mye strøm som skal til.

Legg dagslyset inn i den samme tidslinjen. Et innløp du ikke kjenner, en barre, en full havn eller et felt med teinebøyer er langt enklere i dagslys, så de fleste planer for kystturer tar sikte på å være framme med et par timer lys å gå på.

1. 1Dagslys: soloppgang 06:40, solnedgang 17:50.
2. 2Strømmen ved neset: med deg fra 07:30 til 11:30, imot på hver side.
3. 3Planen i 6 knop: avgang 07:00, rundt neset 09:30, framme 13:40.
4. 4Det trege alternativet i 4,8 knop: rundt neset 10:08, framme 15:20.
5. 5Begge tidene ved neset ligger godt innenfor medstrømmen, og begge ankomstene kommer før solnedgang.

Et værvindu for hele turen

Les varselet for hver etappe for timene du er på den, fra avgang til ankomst i det trege alternativet. En rolig morgen på brygga sier bare noe om den første timen. Spørsmålet er om vind, sjø, sikt og fare for tordenvær holder seg innenfor grensene dine på hver etappe, på tidspunktet du er der.

Se hardest på endringene: sjøbrisen som fyller inn etter lunsj, en front som er ventet om kvelden, en dønning som bygger seg opp fra en fjern storm. Sammenlign modellene. Når GFS, ICON og ECMWF er enige om når en endring kommer, kan du planlegge rundt den med større tillit enn når de sprer den over et halvt døgn. Se etter farevarsler for sjøen i hver sone ruten går gjennom. Guiden vår om å finne et værvindu tar for seg dette steget i detalj.

Nødhavner, mannskap og båt

Merk av hver havn langs ruten du kan gå inn i hvis dagen endrer seg, og noter hva hver av dem krever: et innløp som vender bort fra den varslede vinden, nok dybde ved tidevannet du ville kommet på, og et sted å fortøye eller ankre. En nødhavn med en barre som brekker i pålandsvind, er ingen nødhavn en dag med pålandsvind. Noter tiden det tar å nå hver av dem fra etappene på hver side.

Sett grenser for dette mannskapet og denne båten, ikke for den tøffeste seileren om bord. Et mannskap som ikke er vant med sjøen, blir fortere slitent enn du tror, og en tur som er behagelig i fire timer, kan være hardt arbeid etter åtte. På en lengre tur planlegger du vakter, måltider og når folk skal hvile.

På en motorbåt sjekker du rekkevidden på drivstoffet mot ruten, med reserve. En vanlig regel er en tredjedel ut, en tredjedel tilbake og en tredjedel i reserve. Forbruket stiger kraftig i motsjø, så regn på rekkevidden i det trege alternativet også.

Sjekklisten for turplanen

1. Rute og etapper. Plott ruten, del den ved hver endring i kurs eller forhold, og mål hver etappe.
2. Fart og ankomsttider. Sett en ankomsttid på hvert veipunkt med farten over grunnen, og en til med omtrent 20 prosent lavere fart.
3. Strømkritiske punkter og trange passasjer. Slå opp strømmen ved hvert nes, innløp, barre og sund. Legg avgangen etter det strengeste.
4. Dagslys. Sjekk soloppgang og solnedgang mot avgangen og begge ankomsttidene.
5. Værvindu. Sjekk vind, sjø, sikt og fare for tordenvær på hver etappe for timene du er der, helt til den trege ankomsten, og se på modellenighet og farevarsler.
6. Nødhavner. List opp havnene du kan gå inn i med den varslede vinden og tidevannet, med tiden det tar å nå hver av dem.
7. Mannskap, båt og drivstoff. Bli enige om grensene, planlegg vaktene, og sjekk rekkevidden på drivstoffet med reserve.
8. Turmelding. Fortell noen på land hvilken rute du tar, når du regner med å være framme, og når de skal slå alarm.
9. Siste sjekk. Før du drar, oppdaterer du varselet, farevarslene og observasjonene, og regner på tidene igjen.

Siste sjekk før du drar

Varslene oppdateres flere ganger i døgnet, så planen du la i går kveld, bygde på eldre tall. Før du kaster loss, oppdaterer du varselet og farevarslene for sjøen for hver sone på ruten. Sammenlign så varselet med det som skjer nå: i amerikanske farvann gir NOAAs nettverk av bøyer målt vind og bølger, og i Storbritannia sendes kystvarselet fra Met Office ut på nytt gjennom dagen.

Ligger observasjonene foran varselet, med vinden allerede sterkere enn den skulle være på denne tiden, bør du regne med at endringen kommer tidlig. Regn på ankomsttidene igjen mot det nye varselet. Dekker vinduet fortsatt det trege alternativet ved hvert trange punkt, har du en plan. Gjør det ikke det, står valget mellom en senere start, et nærmere mål og en annen dag, og det valget er langt lettere å ta på brygga.

Kilder og videre lesing

• RYA om turplanlegging
• NOAA Tides and Currents: prognoser for tidevann og tidevannsstrøm
• Varsler for sjøen fra National Weather Service
• NOAA National Data Buoy Center
• Met Office sin guide til varsler for kyst og sjø