Tidevannsstrøm og stillstrøm: når strømmen snur, og hvorfor det ikke er høyvann

Tidevann og tidevannsstrøm er to forskjellige ting

Tidevannet er loddrett. Det er at havflaten stiger og synker, målt som en høyde over sjøkartets referansenivå, og en tidevannstabell gir deg tider og høyder for høyvann og lavvann. Tidevannsstrømmen er vannrett. Det er vannet som strømmer inn og ut for å få stigningen og fallet til å skje, målt som fart i knop og en retning.

De to henger sammen, men de topper ikke samtidig, og sammenhengen varierer fra sted til sted. Langs en åpen kyst kan strømmen gå sterkest nær høyvann. I munningen av en bukt kan den gå sterkest midt mellom høyvann og lavvann. Derfor kan en tidevannstabell, uansett hvor nøyaktig den er, ikke si når strømmen snur.

Flo, ebbe og stillstrøm

Flostrømmen er strømmen som kommer inn med stigende tidevann, mot kysten eller opp en elvemunning. Ebbestrømmen er strømmen som går ut, bort fra kysten eller ned elvemunningen. Stillstrøm er perioden rundt vendingen når strømmen er svak eller borte. En prognose navngir den som regel etter det som kommer etterpå: stillstrøm før ebbe, når flostrømmen er ferdig, og stillstrøm før flo, etter ebben.

Stillstrøm er et øyeblikk, ikke en periode. I et løp med sterk tidevannsstrøm kan strømmen være under en halv knop i bare tjue eller tretti minutter før den nye strømmen begynner å bygge seg opp. Noen steder stopper strømmen aldri helt: den svekkes, svinger rundt og tar seg opp igjen, og NOAAs prognosetabeller viser da en minimumsstrøm i stedet for stillstrøm.

Hvorfor stillstrøm ikke er høyvann

Tenk deg en bukt som er forbundet med havet gjennom et smalt innløp. Utenfor når tidevannet høyvann og begynner å falle. Inne i bukta står vannet fortsatt lavere enn havet, fordi innløpet bare slipper vannet gjennom så fort. Så vannet fortsetter å strømme inn etter høyvann utenfor, helt til nivåene er like. Først da snur strømmen. Stillstrøm før ebbe i innløpet kommer etter høyvann på kysten, og forsinkelsen kan være en time, to timer eller mer.

Det samme skjer motsatt vei ved lavvann, og det skjer i elvemunninger, sund og lange løp overalt. Langs åpne kyster oppfører tidevannet seg mer som en bølge som går langs land, og strømmen kan snu nærmere halvtid mellom høyvann og lavvann. Ingen av tilfellene er uvanlige. Begge er grunner til å lese strømprognosen for akkurat det stedet du skal være.

1. 1Høyvann utenfor innløpet, kl. 03:00.
2. 2Stillstrøm før ebbe, en time etter høyvann. Flostrømmen gikk inn hele tiden mens tidevannet allerede falt.
3. 3Maks ebbestrøm, omtrent tre timer etter stillstrøm.
4. 4Lavvann utenfor, rundt kl. 09:15.
5. 5Stillstrøm før flo, en time etter lavvann.
6. 6Maks flostrøm.

Slik leser du en strømprognose

I amerikanske farvann publiserer NOAA prognoser for tidevannsstrøm for tusenvis av stasjoner. Hver dag viser tidene for stillstrøm og for maks flostrøm og maks ebbestrøm, med farten ved hvert maksimum. Toppteksten gir retningen for flostrøm og ebbestrøm i grader rettvisende, så du vet hvilken vei vannet går. Flostrøm har positiv fart og ebbestrøm negativ, så en linje med minus 2,8 er en ebbestrøm på 2,8 knop.

NOAA-stasjonene finnes i to typer. Harmoniske stasjoner har sin egen lange måleserie og beregnes direkte. Underordnede stasjoner beregnes fra en harmonisk stasjon i nærheten, med korreksjoner for tider og fart. Begge holder til planlegging. De underordnede er litt grovere, så legg inn en margin rundt tidene for stillstrøm.

I Storbritannia og store deler av Europa publiseres tidevannsstrømmen på en annen måte. Et strømatlas har ett lite kart for hver time fra seks timer før til seks timer etter høyvann i en standardhavn, for eksempel Dover, med piler og fart ved springflo og nippflo. Strømrutene (tidal diamonds) i sjøkartet gjør det samme for enkeltpunkter: en tabell under hver rute gir retningen i grader rettvisende og farten ved springflo og nippflo for hver time i forhold til høyvann i standardhavnen. Regn ut hvor dagens tidevannsforskjell ligger mellom nippflo og springflo, og interpoler farten.

Tommelfingerregler for timene imellom

Prognosene gir deg vendingene og toppene. For timene imellom fyller to gamle regler hullet. De beskriver forskjellige ting, så hold dem fra hverandre.

50/90-regelen gjelder strøm. Fra stillstrøm når strømmen omtrent halvparten av maksfarten etter én time, omtrent ni tideler etter to timer, og maks rundt tre timer. Deretter avtar den i de samme trinnene til neste stillstrøm. Med 6 timer mellom stillstrømmene og maks 3 knop blir det 1,5 knop etter den første timen, 2,7 etter den andre og 3 på toppen.

1. 1Stillstrøm: strømmen snur.
2. 2Etter én time er strømmen allerede på halv styrke.
3. 3Maks, nær midten av syklusen.
4. 4Neste stillstrøm, omtrent seks timer etter den forrige.

Tolvtedelsregelen gjelder høyde. I løpet av de seks timene fra lavvann til høyvann stiger tidevannet med én tolvtedel av tidevannsforskjellen den første timen, to tolvtedeler den andre, tre den tredje og fjerde, to den femte og én den sjette. Den regner fra høyvann eller lavvann, mens 50/90-regelen regner fra stillstrøm, og de to stemmer ikke overens i et innløp der stillstrømmen kommer etter tidevannet.

Springflo og nippflo endrer størrelsen på alt. Springflo kommer en dag eller to etter nymåne og fullmåne, med størst tidevannsforskjell og sterkest strøm. Nippflo kommer rundt halvmåne, med minst forskjell og svakest strøm. Et nes med 4 knop strøm ved springflo kan ha 2 knop ved nippflo, og det kan gjøre et vanskelig strømkritisk punkt til et lett et. Strømprognosene tar allerede med dette. Med atlas og strømruter interpolerer du mellom farten ved springflo og ved nippflo.

Slik bruker du stillstrømmen, og regner ut strømsett og avdrift

Stillstrøm er den enkleste tiden for å krysse en barre, gå inn et innløp, passere et smalt sund eller runde et nes med strømrevler. Sjøen legger seg, styringen er lett, og båten går dit den peker. Ta sikte på å komme litt før stillstrøm heller enn etter: er du tidlig, svekkes strømmen, og er du sent ute, bygger den seg opp mot deg eller på tvers.

Når du ikke rekker stillstrømmen, regner du ut hva strømmen gjør med deg. Strømsettet er retningen strømmen skyver deg, og avdriften er farten. Over en kjent tid er distansen du føres sidelengs, farten på strømmen ganget med tiden.

Vinden betyr like mye som strømmen. Strøm som går mot vinden, gjør sjøen brattere, så timene rundt maks strøm i en bris fra motsatt retning er de du bør unngå. Guiden vår om vind mot strøm forklarer hvor mye strøm som skal til.

Kilder og videre lesing

• NOAA Tides and Currents: prognoser for tidevann og tidevannsstrøm
• NOAA Ocean Service: innføring i havstrømmer og tidevannsstrøm
• NOAA Ocean Service: innføring i tidevann og vannstand
• Royal Yachting Association