Kort fortalt
- Sjekk først når varselet ble sendt ut og hvilken periode det gjelder, deretter sonen eller området. Et varsel handler bare om farvannet og timene det nevner.
- Vindretningen er der vinden kommer fra. Styrken oppgis i knop, og kastene ligger typisk 20 til 40 prosent over middelvinden, mer i byger.
- Sjøen er signifikant bølgehøyde: snittet av den høyeste tredjedelen. Regn med en og annen bølge godt over det, og les perioden ved siden av høyden.
- Faller barometeret mer enn 3,5 hPa på tre timer, er det vind på vei, uansett hvordan himmelen ser ut.
Når og hvor det gjelder
Alle varsler for sjøen starter med to ting folk hopper over: når det ble sendt ut og hva det dekker. Les dem først. Et varsel du lagret i går kveld, kan beskrive andre timer enn det som kom i dag tidlig, og vinden i neste sone langs kysten kan være en helt annen historie.
I USA skriver National Weather Service et kystvarsel (coastal waters forecast) for soner som vanligvis går ut til 20 nautiske mil, som regel sendt ut fire ganger i døgnet og oppdatert når noe endrer seg. Lenger ut kommer varslene for havområdene (offshore waters og high seas). Hver sone har eget navn og egen kode, og teksten går periode for periode: i dag, i kveld og i natt, i morgen, og så videre flere døgn fram.
I Storbritannia dekker Met Office sitt kystvarsel (inshore waters forecast) kyststrekninger ut til 12 nautiske mil, fire ganger i døgnet, med 24 timer i detalj og utsikter for de neste 24. Shipping forecast dekker de 31 havområdene rundt De britiske øyer, lenger ute. Kystvarselet er det de fleste kystturer trenger, men går ruten ut av dekningen, bør du også lese shipping forecast for området.
Punktvarsler og apper gir deg ett enkelt sted. De er nyttige for detaljer, men les områdevarselet først, så vet du hvilken historie meteorologen forteller for hele farvannet.
Vind: retning, styrke og kast
Retningen er der vinden kommer fra. En sørvestlig vind blåser fra sørvest. Varslene bruker åtte eller seksten kompasstreker, og de beskriver endringer med to ord: vinden dreier når den går med klokka, fra sør til sørvest til vest, og krymper når den går mot klokka. En dreining bak en kaldfront er et klassisk tegn på at fronten har passert.
Styrken oppgis i knop i amerikanske varsler, skrevet som et spenn: «SW winds 15 to 20 kt». Britiske varsler bruker Beaufort-styrke: «southwest 5 or 6». Tabellen under regner om mellom dem.
Middelvinden er et gjennomsnitt, kastene er korte topper. Et vindkast varer noen sekunder. Over åpent vann ligger kastene typisk 20 til 40 prosent over middelvinden, og mer i bygevær eller ustabil luft eller nær høyt land. Når varselet sier «gusts up to 25 kt», er det tallet seilene og mannskapet kjenner i kastene, så planlegg etter det i tillegg til spennet.
| Styrke | Knop | Slik ser sjøen ut |
|---|---|---|
| 3 Lett bris | 7 til 10 | Store krusninger, toppene begynner å brekke |
| 4 Laber bris | 11 til 16 | Små bølger, nokså mange skumtopper |
| 5 Frisk bris | 17 til 21 | Middels store bølger, mange skumtopper, litt sjøsprøyt |
| 6 Liten kuling | 22 til 27 | Store bølger dannes, hvite skumtopper overalt |
| 7 Stiv kuling | 28 til 33 | Sjøen hoper seg opp, skum blåses i striper |
| 8 Sterk kuling | 34 til 40 | Ganske høye bølger, toppene blåses av som sjørokk |
| 9 Liten storm | 41 til 47 | Høye bølger, tette skumstriper, sjørokket nedsetter sikten |
Sjø: høyde, periode og retning
Sjøhøyden i et varsel er den signifikante bølgehøyden: gjennomsnittshøyden av den høyeste tredjedelen av bølgene. Den ligger nær det et erfarent øye oppgir som «sjøen», og det er derfor den ble valgt. Den er ikke den største bølgen. Omtrent én bølge av ti er rundt en firedel høyere, og i løpet av noen timers seiling kan en og annen bølge nærme seg dobbelt så høy som tallet i varselet.
- 1Signifikant bølgehøyde, her omtrent 1,5 m: snittet av den høyeste tredjedelen, vist i mørkeblått. Det er dette tallet som står i varselet.
- 2Den største bølgen i denne rekken på 64 bølger, omtrent halvannen gang den signifikante høyden.
- 3De fleste bølgene er mindre enn tallet i varselet, og derfor kan sjøen kjennes lettere enn varslet helt til et sett med større bølger kommer.
Perioden er tiden mellom toppene, i sekunder. Sammen med høyden sier den hvor bratt sjøen er: 1,5 meter med 12 sekunder er en lang, rolig dønning, mens 1,5 meter med 5 sekunder er kort og hard krapp sjø. Guiden vår om bølgehøyde og bølgeperiode går gjennom det.
Retningen for bølger er, som for vind, der de kommer fra. Mange NWS-kontorer legger nå til en linje med bølgedetaljer som deler sjøen opp, for eksempel «S 3 ft at 6 seconds and SE 2 ft at 9 seconds». Det er en lokal vindsjø og en dønning fra en annen retning, og oppdelingen betyr mer enn totalen. Se dønning og vindsjø for hvordan de legges sammen.
Britiske varsler beskriver sjøen med ord. Skalaen ligger fast, så den kan regnes rett om til meter:
| Sjøtilstand | Signifikant bølgehøyde |
|---|---|
| Smul (smooth) | Opptil 0,5 m |
| Lett (slight) | 0,5 til 1,25 m |
| Moderat (moderate) (sjøgang) | 1,25 til 2,5 m |
| Grov (rough) | 2,5 til 4 m |
| Svært grov (very rough) | 4 til 6 m |
| Høy (high) | 6 til 9 m |
Vær og sikt
Værordet, som byger, regn, tordenbyger eller tåkebanker, sier hva du kan vente fra himmelen. Byger gir kast og korte fall i sikten. Tordenbyger gir kastevind som kan doble vinden i noen minutter. Tåkebanker betyr at sikten vil variere mye over korte avstander.
Britiske varsler graderer sikten med fire ord, og amerikanske varsler oppgir den i nautiske mil når det betyr noe:
- Good (god): mer enn 5 nautiske mil.
- Moderate (moderat): 2 til 5 nautiske mil.
- Poor (dårlig): 1000 meter til 2 nautiske mil.
- Very poor or fog (svært dårlig eller tåke): under 1000 meter.
Tåke på sjøen kommer som regel av varm, fuktig luft som trekker inn over kaldere vann. Den kan ligge ute på havet hele dagen i svak vind og rulle inn med sjøbrisen, så en klar havn om morgenen sier lite om neset ved middagstid.
Lufttrykket og tendensen
Barometerverdien alene sier mindre enn tendensen. Et lavtrykk på 1005 hPa som fylles ut, er en trussel som avtar. Et høytrykk på 1020 hPa som faller fort, er det ikke. Met Office beskriver endringen over tre timer med faste ord, og de er verdt å lære, fordi de svarer direkte til hvor snart vinden kommer.
- 1Stabilt (steady): mindre enn 0,1 hPa på tre timer.
- 2Faller sakte (falling slowly): 0,1 til 1,5 hPa på tre timer.
- 3Faller (falling): 1,6 til 3,5 hPa på tre timer.
- 4Faller raskt (falling quickly): 3,6 til 6 hPa på tre timer. Mer enn 6 er svært raskt fall.
En tommelfingerregel som har tjent seilere lenge: et fall på mer enn 3,5 hPa på tre timer betyr som regel sterk vind innen 12 timer, og et fall på mer enn 6 hPa betyr at den er nær. Når barometeret og varselet er uenige, forteller barometeret deg noe varselet ikke har fått med seg ennå.
Ord for tidspunkt og modellenighet
Britiske varsler og kulingvarsler bruker tre ord for tidspunkt med eksakt betydning, regnet fra når varselet ble sendt ut:
- Imminent: innen 6 timer.
- Soon: om 6 til 12 timer.
- Later: mer enn 12 timer fram.
Amerikanske varsler gir hver endring en periode, som «this afternoon» eller «after midnight». «At times» eller «occasionally» betyr at forholdet kommer og går, ikke at det varer hele perioden.
Tillit er den andre halvdelen av et varsel. Meteorologene støtter seg på flere datamodeller, og det kan du også gjøre. Amerikanske GFS, tyske ICON og europeiske ECMWF kjøres hver for seg, fra ulike startanalyser. Når alle tre sender fronten gjennom samme time med samme vind, står varselet på fast grunn. Når én tar den inn ved daggry og en annen i skumringen, er tidspunktet usikkert, og en tur som avhenger av det, fortjener en ny titt når neste modellkjøring kommer.
Regneeksempel: to varsler slik de ser ut i virkeligheten
Et amerikansk kystvarsel, én periode
«This afternoon: SW winds 15 to 20 kt with gusts up to 25 kt. Seas 3 to 4 ft. Wave detail: S 3 ft at 6 seconds and SE 2 ft at 9 seconds. A chance of showers and thunderstorms.»
Les det som: frisk sørvestlig vind, styrke 4 til 5, med kast opp mot 6. Sjøen er stort sett en kort vindsjø fra sør med 6 sekunder mellom toppene, med en mindre sørøstlig dønning under, så regn med humpete og litt urolig bevegelse. Byger og tordenvær gir kastevind, så kastene kan bli kraftigere nær bygene, og sikten faller en kort stund i regnet.
Et britisk kystvarsel, ett område
«Southwest 4 or 5, increasing 6 at times later. Slight or moderate, occasionally rough later in west. Showers. Good, occasionally moderate.»
Les det som: 11 til 21 knop fra sørvest, med perioder på 22 til 27 knop mer enn 12 timer etter at varselet ble sendt ut. Sjø 0,5 til 2,5 meter, som til tider når 2,5 til 4 meter i vestlige deler av området senere. Byger, med sikt over 5 nautiske mil, som faller til 2 til 5 nautiske mil i bygene. Går turen vestover og ender sent, møter den siste etappen det verste.
Det siste steget er det som teller: hold varselet opp mot timene du er på hvert sted. Guiden vår om å finne et værvindu viser hvordan du gjør det for en hel tur.
